Tanketrening

Det er mange som har spurt hva jeg skal bruke fritida på nå som jeg har flytta på landet. Tja, omtrent det samme som før har jeg svart. Og ment det. For de meste av mine fritidssysler kan gjøres hvor som helst. Men jeg ser at dagene likevel er ganske annerledes nå. Ta lørdagsmorgenen for eksempel. Jeg var førstemann opp og brukte morgenroen på å lage surprise – frokost til de andre.

Mobilen 200715 106

Været var sånn passe, ikke for solbad men for å bruke naturen. Etter frokost tok jeg med fiskestanga og fant meg ei brygge.  På veien dit traff jeg på broren min og veslejenta. Teo, den gamle hunden min, er trofast følgesvenn på slike turer. Til tross for at vannoverflata kokte av fisk var det bare en godt voksen torsk som lot seg lure til å bite i kroken. Men det var nok til at jeg senere på dagen kunne servere fiskesuppe til mine medboere i Oppistua. For en som elsker å lage mat gir det mening å kunne sette mat på bordet til en gjeng som viser at de setter pris på det. Både fiskesuppa og rabarbrapaien gikk unna.

Mobilen 200715 045
Surnadalsfjorden i Torvik

Mine drømmer har sjelden gått i retning flytte på landet og leve av selvhushold. Men gleden av å høste fra naturen har jeg hatt med meg hele livet. Det er en egen tilfredstillelse i å høste for å skape gode smaker. Nå har jeg til og med begynt å tenke på en kjøkkenhage! Inspirert blant annet av de flotte gutta på Renndølssetra, for sjekk bare denne kjøkkenhagen!! Og den ligger til og med ganske høyt til fjells – på ei seter! Jeg besøkte Eystein og de andre på Renndølssetra fredag i forrige uke og brukte finværet til å ta noen bilder med det samme.

KJøkkenhagen på Renndølssetra
Kjøkkenhagen på Renndølssetra
Renndølssetra i Innerdalen

Bosituasjonen min er ikke helt avklart og jeg må innrømme at jeg innimellom  lar det stresse meg litt. Men så  kommer jeg på at jeg kan velge fokus og bruke slike anledninger til å trene tankene mine. Tanketrening, eller fokustrening, er en fantastisk aktivitet som kan gjøres hvor som helst, når som helst og i de aller fleste situasjoner. Uavklart bosituasjon er en glimrende situasjon å bruke til tanketrening. Jeg trener på å takle å leve med færre planer og mer uforutsigbarhet. Da er uavklarte situasjoner gull verdt! I hodet mitt tegner jeg en loddrett linje på ei blank side i ei notatbok. På venstre side  setter jeg opp de negative og stressende faktorene med situasjonen, på den høyre siden setter jeg opp de bra tingene situasjonen kan føre til. Dette kunne jeg selvsagt gjort på ordentlig i ei notatbok og ikke bare i hodet mitt, men som oftest skjer det når jeg er i aktivitet og da er mentale bilder enklest å holde på med. Jeg gir meg ikke før det er flere ting på høyre siden enn på venstre og som oftest er det slett ikke vanskelig å få til heller. Og resultatet? Jo det blir som med nær sagt all trening; bedre humør, positiv energi og ny opptur 🙂

Når vi først er inne på trening…. jeg er skikkelig hekta på trening. Trening og middag, dagen blir ikke helt den samme uten disse to. I går hentet jeg frem en aktivitet fra riktig gamle dager, de dagene da jeg løp rundt i shorts og t-skjorte hele sommeren og det bare var fint vær og dagene fylt med aktivitet. De dagene hadde vi barna ofte hoppe-fra-stein-til-stein-konkurranser i fjæra. I går kveld var jeg tilbake i samme fjæra og hoppa på de samme steinene. Ingen å konkurrere med, men samme barnlige gleden og god balansetrening i samme slengen. Bare prøv! Og synes du det ikke passer seg for voksne å hoppe rundt sånn er det vel alltids noen unger rundt omkring som kan inviteres med til tevling.

Mitt nye liv

Sykkel avbildet ved turistsenteret på Trollstigen.
Sykkel avbildet ved turistsenteret på Trollstigen.

Nå er det nesten tre uker siden jeg startet mitt nye liv. Gjennom de tre månedene som gikk fra jeg sa opp min faste jobb til fordel for en treårs prosjektstilling med mye mindre lønn har vært en mental reise i kupertlandskap. Mitt valg har gjort at menneskene rundt meg har gitt tilbakemeldinger i bred skala. Noen synes et slikt valg er totalt uforståelig mens det i andre skalaen er folk som har blitt så inspirert at der har ligget våken og grublet over muligheten for å følge sine egne drømmer før det er for sent. Selv om jeg er en over gjennomsnittet selvstendig individualist har naturlig nok spekteret av reaksjoner påvirket meg også. På dårlige dager har tvilen gnagd, på gode dager hareventyrlysten og frihetsfølelsen gitt de herligste energi-kick. Nå skal jeg jo ikke akkurat på måneferd, men å bytte bosted og arbeidsform, bransje og omgivelser er egentlig ikke helt vanlig for norske mennesker på min alder – har jeg skjønt.

For meg har den indre reisen pågått i veldig lang tid. Jeg tenker ofte at mine daglige omgivelser er bare en bitte liten prikk i verden og de valgene og hverdagsaktivitetene jeg gjør  bare er en liten promille av hva jeg kunne brukt mine ressurser, egenskaper og interesser til. Jeg forsøker å tenke på livet som ulike faser og at jeg kan bruke disse til å peile ut kursen på ny og sørge for at jeg ikke stivner i A4 – forma. For det er egentlig min største skrekk. At jeg blir så tilfreds og mett at jeg slutter å søke. At jeg mister nysgjerrigheten og lysten på nye opplevelser. At tankemønstrene blir låst og rammene krympes inn. At jeg slutter å se muligheter og glemmer at endringer kan gi verdens største kick.

Sommeren i fjor skjønte jeg at livet nærmet seg en ny fase. Dattera mi har vokst opp til å bli et selvstendig, reflekterende og velfungerende menneske som er i ferd med å peke ut sin egen vei her i livet. Hun har ikke lenger bruk for en mamma rundt seg i hverdagen og vissheten om at vi har hverandre når det trengs gir oss mot til å glede oss over den nye fasen. Jeg brukte sommeren til å tenke nøye gjennom hva den nye fasen kunne brukes til. Veldig ofte har jeg stilt meg spørsmålet om hvilken annen jobb kunne jeg tenkt meg å ha, men jeg har aldri funnet svaret som føltes som at jeg var kommet til  kjernen. Dermed valgte jeg en annen innfallsvinkel og begynte å tenke over i hvilke situasjoner jeg virkelig blir revet med og føler at jeg er på topp. Jeg endte opp med opplevelser og aktiviteter som inneholder et eller flere av disse temaene: musikk, natur, dyr, mat, reise, fysisk aktivitet og bistandsarbeid. Dette skulle bli rettesnor og sjekkliste for mine veivalg. Hvis ikke endringene ville gi mer av noe av dette var det ikke veien å gå. Å inngå den kontrakten med meg selv føltes som en viktig og riktig milepæl. Endelig har jeg kommet et skritt videre. Jeg gav meg selv en tidsfrist på innen to år. Innen to år skulle jeg ha gjort noe som beveget meg i riktig retning.

Tilfeldighetene, eller skjebnen, gjorde at stillingen som Opplevelsesskredder ble delt på FB -veggen min noen måneder etterpå. Å flytte tilbake til Nordmøre har aldri vært i tankene mine, men innholdet i jobben var så innafor den personlige kontrakten min at jeg skjønte at dette var testen på om jeg mente alvor for meg selv. Nå sitter jeg altså her på tredje uka, og har omsider samlet meg nok til å starte på bloggskrivinga.

Meningen med bloggen er både å fortelle om nordmørske attraksjoner og aktiviteter, men også gi innblikk i mine valg og personlige erfaringer. Om jeg kan bidra til å inspirere andre til å finne sine drømmeveier, enten det bare er en avstikker eller et ordentlig veiskille vil det være en ekstra bonus for meg

Siden opprettet

Dette er bloggen min som Opplevelsesskredder. For to år siden dro jeg alene på Interrail, da lagde jeg bloggen Singelrailer. Denne bloggen skal ha litt lengre levetid og skal handle om livet som Opplevelsesskredder med en personlig snert basert på meg og mine refleksjoner.