Femti år og søkkrik!

Det har tatt tid å venne seg til at femti – tallet har nærmet seg. Jeg som alltid liker å tenke på hva jeg har foran meg, som gleder meg til påske så snart jula er over, som kjenner på de søte følelsene av forventning til sommeren allerede i mars, og som alltid har hodet fullt av fremtidige gjøremål og opplevelser.

Men femti – tallet har ubønnhørlig kommet nærmere, og etterhvert som dagen har nærmet seg har også jeg blitt tvunget til å ta et blikk bakover.

Og da ser jeg det. For en utrolig reise det har vært! Jeg er jo jammen meg søkkrik!

På 10-årsdagen min lagde min mor en fantastisk vennebursdag, med skattejakt og hjemmesydde godteposer med Bambier på. Det var solskinn og korte sommerkjoler og jentelatter og kake med jordbær på.

Jeg fylte 20 ute i havet mellom verdens sørligste by, Ushuaia, og Kapp Horn et sted. Vi hadde trosset dårlig vær, passert datogrensa med en ekstra mandag som bonus – om en kan kalle det det. Mannskapet var som en familie og kokken sørget for kaffelag. Men hjemlengselen var med ombord den også.

Da jeg var 30 tok jeg siste eksamen som privatist ved Atlanten videregående skole i Kristiansund. Med samlivsbrudd, nytt hus og en fireåring å forsørge var dette siste hindring å forsere for generell studiekompetanse og inngangsbillett til høyere utdanning.

Når jeg fylte 40 var hele kontoret mitt hos Trondheim kommune fylt av ballonger. Gode kolleger sørget for oppmerksomhet i bøtter og spann og hjemmesnekra sang. Hjemme på Øysand serverte godjenta kaffe på senga og dyra sørget som alltid for god morgenstund i stallen.

I dag fyller jeg 50.  Familien har allerede satt i gang maskineriet med kake, blomsterkrans, gaver og oppmerksomhet i helga. I ettermiddag holder jeg kurs for noen – og  – femti frivillige i Kreftforeningen i Trondheim. Tenk å få gjøre det jeg liker aller best på bursdagen min! Og det for mennesker som bruker av sin tid for å gjøre noe for andre!

Det har sannelig vært en reise, disse første femti årene. Jeg har besøkt alle verdens kontinent og fisket i mange hav. Jeg har kjent havets krefter løfte oss opp og slenge oss ned. Jeg har kjent forventningen krible på et fly på vei til nye land og eventyr.

Jeg har kjent på hjemlengsel og savn, jeg har jublet over seire og grått over tap.  Underveis har jeg vunnet vennskap, mens andre har gått tapt. Menneskemøter og livets snirklete vei har ført til  overraskelser, innsikt og erfaringer. Pågangsmot og dristighet har gitt meg store opplevelser og sviende nederlag.

Reisekista er så full av minner og historier. Den er stuet med fargerike bilder og skinnende skatter, selv om den også rommer noen sorger.  Og enda er det plass til mer.

Men rikdommen er også mye mer. For jeg er mor og datter, søster og kjæreste, svigermor og svigerinne, tante og venn.  Jeg lever i et land med frihet og demokrati, med sikkerhetsnett og forutsigbarhet. Jeg bor midt i naturen og kroppen er sterk og frisk nok til at den bærer meg til topps når jeg vil. Jeg er fortsatt nysgjerrig og reiselysten, men også litt visere enn før.

Jeg kan vende blikket både bakover og framover, og det er mye å se i begge retninger. Med det perspektivet kan jeg fylle femti med glede. For jeg er heldig og jeg ser det.

 

DSC04671

 

IMG_9120

 

IMG_1175

 

IMG_0930

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s