Hvorfor skal vi bry oss om verdier?

Det er jo mange ting det tenker du. Ja visst er det det. Språket er ulikt. Geografien og klimaet. Økonomien og religionen. Folketallet og bosetningsmønsteret. Matskikker og næringer. Slik kan vi holde på. Men ennå har vi ikke nevnt det kanskje aller viktigste og mest dyrebare vi har. Og det er ikke oljen. Eller laksen, eller all den uberørte naturen. Det er ikke det håndfaste materielle, som vi kan bygge rikdom og sikkerhet på. Nei, det er dette ulne og usynlige som kalles verdier. Det er verdiene som er grunnstammen i samfunnet vårt. Det er verdiene som påvirker veivalgene og som er rettesnor for handlingene våre. Det er verdiene som styrer hvordan vi omgås og hvor grensene går.

Grunnverdiene i Norge er utviklet gjennom lang tid og er basert på religion, menneskesyn, tradisjoner og kunnskap. De er ikke minst tuftet på arbeidslivet og den norske modellen for samarbeid og demokrati. Kjernen i grunnverdiene våre er tillit, likeverd og respekt.

Ta ordet tillit og tenk på det. Tenk på hvordan graden av tillit i samfunnet påvirker nettopp din hverdag. Tenk hvordan ditt møte med politiet hadde vært uten tilliten vi har til etaten og enkeltmenneskene den består av. Tenk hvordan arbeidsdagen din hadde vært om lederen din ikke hadde tillit til deg og din kompetanse. Hva skulle du gjort hvis du ikke hadde tillit til at banken kan forvalte gjelden og sparepengene dine? Eller at du får den beste tilgjengelige behandling hos doktoren din uavhengig av din sosiale status?

Tenk deg at du hadde mindre rett til å si din mening enn tanta di, bare fordi hun tjener mer enn deg? Tenk deg at naboen litt lenger oppe i bakken er fri til å skjelle deg ut bare fordi du er en ukjent? Eller at vennen din og barna hans ikke fortjener respekt i nabolaget fordi han er mørkere enn deg?

Selv om verdiene våre er relativt stabile er de også presset og påvirket av tiden. Samfunnsendringer, levekår, styringsformer og internasjonale trender dytter stadig borti verdiene og grunnsynet vårt.

Dramatiske hendelser som krig og terror vekker oss opp fra døsen og gir oss en påminnelse om å ta vare på verdiene våre. Bølger av kollektiv skam skvulper over oss når bevegelser som #MeToo synliggjør vår blindhet og hang til å se bort i hverdagen.

Vi må ikke sovne fra verdiene våre. Kollektive verdier er også individuelle. Vi må ha kapittelet for verdiene oppslått. Vi må ha de framme i panna og varme de i hjertet. Vi må la de være en del av hverdagene våre. Vi må bruke de som rettesnor for vår og andres adferd og kommunikasjon. Individuelt og i fellesskap må vi verne og styrke verdiene våre slik at vi sammen kan fortsette å bygge det samfunnet vi vil ha. Et samfunn preget av tillit, likeverd og respekt.

Vi må hjelpe og støtte hverandre i å være bærere av de gode verdiene. Da kan vi ikke trakassere hverandre seksuelt og verbalt. Da kan vi ikke mobbe og ekskludere. Da kan vi ikke ha ledere og politikere som skaper frykt, konflikter og fiendebilder.

Vi trenger ledere og politikere som sørger for at våre verdier er synlige i  adferd og kommunikasjon slik at vi individuelt og kollektivt bevarer tilliten, likeverdet og respekten!

Bildene er fra Berlinmuren, oktober 2010.