Hel ved

Lars Mytting har skrevet en bok om ved. Hel ved. Boken ble en stor suksess i Norge, kanskje årets mest populære julegave i 2011 da den kom ut. Men det

er ikke den veden jeg skal skrive om. Nei, jeg har tenkt litt på ordtaket å være av hel ved. Hel ved er et uttrykk vi bruker om en person som er tvers gjennom ærlig og redelig, som oppleves ekte og som står rakt opp for sine verdier.

En tidligere studiekamerat av meg reiser verden rundt og forteller at ansvarlighet lønner seg. At det å være ansvarlig i forretningsprosser skaper verdi. Det høres logisk ut egentlig, men likevel er det en ganske ny tanke i næringslivet. Den tradisjonelle tanken er at samfunnsansvar er en kostnad.

Men hva med ansvarlighet på det personlige planet. Kan det være tvil om at det lønner seg? Burde vi ta til oss de gamle og kanskje utrangerte verdiene og blåse liv i de på nytt? Er ikke egentlig det å være av hel ved en hedersbetegnelse og leveregel som kan gavne både liten og stor?

Hvor ofte tenker du over verdiene dine? Det grunnsynet som er fundamentet for dine handlinger, ytringer og adferd? Hvor ofte er moral og verdier samtaleemnet når venner eller familie samles? Ikke ofte tenker jeg, vi lar som oftest våre handlinger og utsagn formidle vårt verdisyn. Og er vi av hel ved behøves kanskje ikke noe mer enn det. Men hva når det spriker?

Den siste tiden har media nærmest flommet over av saker som handler om nettopp dette. Om mennesker som har handlet eller ytret seg på en måte som gjør oss i tvil om at de har et verdisyn som er til å akseptere. Vi tror at moralen vår er en hemmelig greie, som vi kan holde for oss selv og bevege i den retningen vi vil. Men, er det ikke samsvar mellom verdisyn og handling vil konsekvensene alltid innhente oss.

Jo høyere i samfunnet vi er, jo verre blir smellen. Mediene, konkurrentene og motstanderne ligger alltid på lur for å avsløre ubalansen mellom uttalte verdier og handlinger. Trump strever hardt med å overbevise oss om at hans verdier er respekt og likeverd.

Kay Erikssen i mannegruppa Ottar jobber antageligvis som svetten renner for å overbevise oss om at majoriteten av de 40.000 medlemmene i gruppa er snille gutter med god humor og respekt for sine medmennesker.

Skistjernene våre har støtteapparat som tar ansvaret for blunderne slik at de kan fremstå som rene og uskyldige. Det kan godt være at de er uskyldige, jeg er ikke i stand til å bedømme det. Og, det er vel nettopp det som er kjernen. Når omgivelsene ikke lenger er i stand til å bedømme om det er samsvar mellom våre handlinger og vårt uttrykte verdisyn,  da er den potensielle personlige fallgruven stor.

Skistjernene våre er en del av den norske vinnerkulturen. Som nasjon uttrykker vi verdier som solidaritet, hjelpsomhet, arbeidsmoral og at hardt arbeid lønner seg. Men likevel blir det flere og flere rundt oss som oppfatter oss som selvgode, selvopptatt, egoistiske og bortskjemte. Og en slik oppfatning, den nører opp under en adferd som heller ikke vitner om særlig høy moralsk standard. Skadefryd! Det å kunne glede seg over andres fall! Det er vel egentlig ikke en særlig oppskattet verdi eller egenskap. Men, den er iallefall stueren nok til å være fremtredende. I media, på sosiale kanaler, på bussen, på arbeidsplassen og i hjemmene. Gjerne pakket inn i humor. For da er jo alt lov…..

Det finnes mange ordtak, gamle og nyere. Noen har gått i glemmeboka eller har endret mening. Andre brukes til det kjedsommelige. Bruken av ordtakene sier gjerne noe om tiden vi lever i. I 1937 skrev Arnulf Øverland diktet “Du må ikke sove”. Hele diktet husker jeg slettes ikke, men setningen “du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv” har jeg hørt mange ganger. Den ble ofte uttalt i min barndom. Nå er det lenge siden jeg har hørt noen si det. Å bry seg om andres urett, hva er vel det for noe? Nei, andre får ordne opp i søppelet sitt selv, de får nok som fortjent hele røkla.

Men hva når uretten rammer meg? Hva når det er jeg som opplever at andre sår tvil om mine verdier og handlinger? Når det er min tur til å føle meg misforstått, feiltolket og dømt? Min tilværelse er ganske anonym, sprik mellom uttalte verdier og handlinger vil ikke gi internasjonal mediedekning i mitt tilfelle. Men det svir likevel.

Jeg kommer aldri til å glemme Tore Tønne – saken. I desember 2002 etterforsket Økokrim Tore Tønne for økonomisk kriminalitet, en forfalsket faktura. Saken hadde – for å være på den tiden – et ekstremt mediefokus og heksejakt på personen Tore Tønne. Den 20. desember tok Økokrim ut tiltale mot Tore Tønne. Den 21. desember ble Tore funnet død, tatt sitt eget liv. Saken ble henlagt av Økokrim og fadet ut i pressen. Den bør ikke bli glemt, for den er til å lære av.

I Norge har vi ytringsfrihet, fri presse og rett til å velge meninger og tro. Men det gir oss ikke rett til å sjikanere, forhåndsdømme, hetse og mobbe. Rettigheter gir ansvar. Ansvar for å oppskatte og ta i bruk andre verdier enn skadefryd, egoisme og selvgodhet. Ansvar for å forvalte de verdiene og de menneskerettighetene et fritt og demokratisk samfunn er bygget på.