Å flette sammen to liv

Plutselig, helt uten forvarsel tok livet en ny vending. Følelser og drømmer jeg hadde lagt bak meg underveis nådde meg igjen på bakketoppen. Der, midt i synsfeltet lå invitasjonen til et felles prosjekt. Å flette sammen to liv.  Jeg har gjort det mange ganger før. Elementene er der  hver gang et vennskap eller forhold utvikler seg.

Men denne gangen føles det annerledes. Det er større, finere. Viktigere enn før. Samtalen tar tak i oss og flyter avgårde av seg selv. Noen ganger intens, sterk og tydelig. Andre ganger lavmælt og forsiktig. Samtalen inneholder stillhet også. Og blikk – kontakt. Den tar oss med inn i hverandres verden og fletter livene våre sammen.

Troen på hverandre og vissheten om at vi vil hverandre godt ligger som et trygt fundament og gir oss ro. Samtalen fyller hverdagen og tankene. Den fortsetter lenge etter at vi har gått fra hverandre. Det vi deler vokser sammen, åpner rommet som skal være vårt.

Vi er ikke unge og uerfarne. Vi har samlet på mye opp gjennom årene. Bruddstykker av følelser, opplevelser og historie.  Trådene fra to levde liv knyttes sammen. Jo mer vi deler,  jo sterkere blir lappeteppet. Bruker vi tiden godt nå vil teppet vårt bli unikt, tykt og varmt.

For vi vet det kommer andre dager, dager som krever oss. Hendelser og situasjoner som vil trenge seg inn i rommet som bare er vårt. At det kommer tider der fremtidsbildet blir uklart og vi må se oss bakover i tåka for å finne tilbake til de gode samtalene igjen. Vi vet at det vil kreve arbeid og innsats. Fundamentet vil bli testet, det kan slå sprekker til og med. Vi har sett det før, at kulden og likegladheten kan banke på.

Men enda, enda, kan vi sette det andre litt på vent. Være for oss selv, la samtalen føre oss av sted til en verden vi ikke kjente fra før. En verden bare vi kan bygge, sammen. Vår verden der teppet vi fletter av våre liv er stort og tykt nok til å holde oss varme sammen når det røyner på.