Hurra for arbeidsgleden!

Opp gjennom livet har jeg støtt på en del mennesker som hater jobben sin. Folk som hver eneste dag går på jobb bare fordi de føler at de må, og som tenker at det er først når pensjonsalderen nås at livet tar til på ordentlig. Det er ikke alltid de uttrykker direkte at de misliker jobben, men det skinner i gjennom. De forteller ikke om jobben sin med glede og engasjement. Nei, de snakker egentlig ikke så mye om jobben. De snakker heller om “hvis bare”. Hvis bare de hadde vunnet i lotto, da skulle de ikke gått på jobben mer. Eller arvet, eller at det har skjedd et eller annet uventa som har fritatt dem fra denne byrden som jobben virker å være. Ganske ofte er disse menneskene litt triste til sinns også, eller kanskje litt gretten til og med. Og det er jo ikke så rart. De bruker kanskje halve søndagen på å grue seg til mandagsmorgenen og klokka som ringer. En ny dag uten annet å se fram til enn at den skal være over. Ei ny uke der bare helga vinker som et lyspunkt i det fjerne.

I den andre enden av skalaen er de menneskene som virkelig har havnet på rett hylle. De som sprudler av glede og arbeidslyst. De som glemmer klokka når de er på jobb, som ikke teller timer til middag, dager til ferien eller år til pensjonsalderen. Jeg har møtt mange av det slaget det siste året. Jeg har selvsagt møtt de før også, men jeg har en følelse av at jeg har møtt ekstra mange det siste året. Det tror jeg har å gjøre med at jeg nå arbeider tett med bransjer hvor det er en stor del små bedrifter og enkeltmannsforetak. Jeg møter stadig vekk på grundere, eiere og ildsjeler. Mennesker fulle av ideer, kreativitet og pågangsmot. Mennesker som har tatt sats og fulgt drømmen sin. De som ikke bryr seg om hva andre mener og som tåler å gi slipp på det trygge.  De som stadig vekk ser seg bak for å glede seg over hva de har oppnådd, og fremover med planer for hva de skal få til. Slike mennesker er så inspirerende og smittende. De sprer glede og arbeidslyst på en måte som ingen HMS – tiltak kan greie. Etter slike møter kjenner jeg hvordan arbeidslysten og kreativiteten formelig sprudler i meg. Det finnes nesten ikke grenser for hva en kan få til på jobben med slik arbeidsglede.

Det er ikke lønna eller tittelen som teller. Det er hva de får skapt. Gleden av å oppnå noe, å lære, å skape resultater, alene eller sammen med andre. Disse menneskene som håper det blir lenge til pensjonsalderen, og som stadig tenker på å få mest mulig innhold og best mulig resultat ut av hver arbeidsdag. Også disse menneskene kan mislykkes innimellom. De kan bli syke, være uenig med kollegaen og synes at en dag går på tverke. Men de har guts og arbeidsglede til å komme videre.

De fleste befinner seg nok et sted i mellom disse ytterpunktene. De som synes at de får utrettet noe nyttig og får brukt en del av sine evner og interesser på jobben. De som synes at hverdagen er helt ok, som liker det sosiale jobben gir og som tenker at dagene flyter greit av sted.  De som synes de har det bra,  og bare av og til tenker at det finnes mer, at livet kunne vært annerledes.

Men er du en av de i den første gruppa. Ja da, håper jeg inderlig at du en dag tar mot til deg og lytter til den indre stemmen din. Den som forteller deg at det var ikke dette du kom til jorden for. Den stemmen som prøver å formidle det som ligger der aller innerst. Det budskapet du prøver så innbitt å fortrenge, men som stadig sender signaler opp til overflaten likevel. Den stemmen som snakker for håpløsheten, kjedsomheten og resignasjonen.

Lytter du godt nok vil den stemmen fortelle deg noe mer, noe viktig. For det egentlige budskapet er at du er på feil plass. At det finnes noe annet for deg, at det finnes et valg. Alle mennesker er utrustet med masse forskjellige egenskaper, interesser og ressurser, og det å utvikle seg er noe av det mest tilfredsstillende som finnes.  Utvikle seg, lære nye ting, bruke sine ressurser, trene og bli god. Alt dette som gjør at vi strekker oss som individer, som gjør at vi mestrer og føler oss verdifull, selve grunnlaget for å trives på jobben og i dagliglivet.

I årene i arbeidslivet har jeg sett mange håpløse tilfeller. Fastlåste konflikter, unnasluntrere og kverulanter, mennesker som enten ikke kan eller vil levere det som kreves. Likevel tror jeg at alle kan bli den engasjerte som gyver på med full innsats og arbeidsglede. Jeg tror det bare dreier seg om å være på rett plass. Og det er ikke sikkert at du klarte å ta de riktige valgene når du kom ut fra grunnskolen slik at du havnet på riktig plass ved første forsøk. Men, det er aldri for sent å prøve på noe nytt. Ja visst koster det å gjøre endringer. Men et liv uten arbeidsglede koster mer. Og det kan virkelig være verdt en innsats. For hvis du først får brukt og utviklet de beste sidene av deg selv vil det være en stor kilde til glede, både for deg, de rundt deg og samfunnet.

Tenk hvor herlig det skulle vært om du hver mandagsmorgen våknet opp og gledet deg til en ny arbeidsuke! Jeg tror faktisk at verden blir bedre av sånt!

God mandag!