Årets lengste fredagskveld

Hestehov på Vikavollen

Jeg tror mange er med på at fredag er den aller beste dagen i uka. Lørdagsformiddagen er fin den også, men det er ingenting som slår fredagskvelden. Da ligger hele helga der, ubrukt og klar for å fylles med akkurat det innholdet jeg helst vil ha. Det virker som et hav av tid som bare er min. For en rikdom!

Men, for slike som meg, med et mangfold av hobbyer og interesser er både fredagskvelden og helga over før du har fått sukk for deg. Nå er jeg så heldig at jeg elsker jobber min, så hverdagene fyker like så fort av sted de også, men det er en helt annen historie som jeg skal skrive om en annen gang.

For nå er det fredagskvelden det gjelder. Og selv om jeg innleder med den ordentlige fredagskvelden så er det først og fremst fredagskvelden i mer overført betydning jeg hinter til. Den fredagskvelden som kommer med våren. Ja, jeg tenker på våren som årets lengste fredagskveld. At all forventningen, gleden og følelsen av tid og valgfrihet som kjennes på en fredagskveld, kjennes gjennom en hel årstid.

Hanefar geleider galant flokken sin ut i vårsola

Hanefar geleider galant flokken sin ut i vårsola

For våren er virkelig forventningenes tid. Vinterens snømåking, sørpekjøring, mørke kvelder og korte dager har plutselig forsvunnet langt ned i bevisstheten. Bak meg ligger bekmørke morgener med lag på lag med ull mot kulda. Nå er det lyset og framtidsutsiktene som får plass. Nå er det småsko og nylonstrømper, solbriller og lette jakker som gjelder. Jeg strekker meg mot lyset og kjenner hvordan lufta kommer med lovnad om varmere tider, selv om trekken fortsatt bærer gufs av is og vinter.

Fotballsesongene er i gang igjen. Nå har riktig nok fotballsesongen i Norge blitt strekt sånn utover i begge ender at det knapt kan kalles et vårtegn lenger, oppkjøringen begynner jo allerede i januar ( med tilhørende klager over snødekte fotballbaner, forstå det den som kan). Men seriestart og vårfornemmelse hører nå uløselig sammen uansett.

Musikkfantast som jeg er, er det allerede lenge siden jeg plottet inn de mest interessante festivalene i kalenderen min for å se hva som kræsjer og hva som er oppnåelig. Gode opplevelser fra tidligere festivalsomre og utekonserter kommer rekende fram i panna.  Nå strømmer nyhetsbrevene på, headliners og nykommere i skjønn forening. Bare ved å se artistnavnene hensettes jeg til tunge bassriff, blå-blå sommerhimmel, øl i plastglass og solfylte stunder med pledd på festivalplena.  Beholdningen av konsertbilletter øker og er omvendt proporsjonal med summen på sparekontoen.

Morgenen kommer tidligere for hver dag, og måsene utenfor vinduet har tatt over for vekkerklokka. Jeg ønsker dem velkommen, de minner meg om barndommens somre og er nesten en liten utekonsert for seg selv.

Tjelda spretter rundt på åkrene og i går, når jeg jogget langs sjøen, så jeg flere hegre-par sittende i strandkanten å spise glinsende fersk og nyfanga fisk. Snøen må vike for alt liv som presser seg frem. Jogginga går lettere enn før, kroppen føles sterkere, stega lengre, og løpeteknikken blir atskillig bedre av å løfte ansiktet mot sola heller enn å bøye nakken for iskaldt regn.

Plutselig er det folk å se på alle kanter. Det rakes, sykles, trimmes, ryddes og ordnes over en lav sko. Etter måneder i øde landskap er det liv og røre både her og der. Sist lørdag for eksempel, da traff jeg tilfeldigvis to venner ved butikken. Sola varmet gjennom skylaget, og vi fant oss en benk på utsida og slo av en prat om livet og hverdagen. Sånt noe skjer aldri i november!!

Spor av vårlig ekspedisjon

Spor av vårlig ekspedisjon

Jeg kjenner hvordan D-vitaminene fyller kroppen, hvordan energien bobler frem og plutselig skulle jeg gjerne vært oppe og ute døgnet rundt. Jeg vet at for hver dag som går nå blir det litt lysere, litt varmere og litt grønnere. Ferien ligger ubrukt rundt neste sving, alle mulighetene skimtes i det overskuelige fjerne og jeg er en rettelig heldiggris. For tenk å kunne kjenne på fredagsfølelsen en hel årstid i gjennom. Det må da virkelig være gevinsten ved å bo i et vinterland, et land med fire årstider hvor alle har sin sjarm og sine gleder. Men det er bare våren som er som en fredagskveld! Nå er det tid for å nyte!

IMG_7962

Solveggen er medisin for både to – og firbeinte

 

 

lastet fra Sony 020715 620

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s