Nattlig besøk…igjen

I natt var den her igjen. Denne frekke tyven som stjeler søvnen min. Jeg fikk ikke stort mer enn en times søvn før den kastet seg over meg. Jeg bråvåknet av angsten, pulsen hamret i ørene. Jeg kjempet i mot, snudde meg mot veggen, holdt igjen øynene. Jeg lyttet etter de kjente og trygge lydene. Slapp hånda ned i pelsen til bestevennen Teo som har senga si like ved. Men det nyttet ikke, han fikk skikkelig tak den der tjuvradden. Den lettleste boka på nattbordet var ikke verktøy nok heller i natt.  Jeg balet meg opp, svimlet avgårde og hentet headsettet.  Pakket dyna rundt meg og hentet opp den beste spillelista på Youtube. Den med alle de aller fineste konsertminnene. Konsentrerte meg fullt og helt om å hente frem følelsene som er knyttet til disse sangene. Samlet energien om å bytte inn trygge tanker. La de tankene fylle rommet, hodet og kroppen. Ikke tenke feil. Samlet fokuset rundt å huske enkle og gode ting. Årstallet for konsertene, knytte rett sang til riktig sted. Puste rolig og ikke tenke på klokka. Det tar den tiden det tar. Ikke se på klokka. Det første kuttet er 10 minutter, det neste 14. Det første en gang til, rulle nedover lista og ikke tenke på avstanden til morgenen.

Det tok sin tid, alarmen høres ut som den kommer fra et annet sted. Alt for høyt, alt for tidlig. Kaver meg ut av søvnen som endelig kom. Snubler inn på badet, hjernen fungerer så mye treigere slike dager. Hver rutine tar litt lenger tid, krever litt mer. Dårlig start på en mandag, en mandag som skal være en 15 timers arbeidsdag. Her gjelder det å koble inn automatikken. Finne klær, sminkemappa, pynte litt på fasaden. Velge den frokosten som er enklest å få ned. Levere hunden, komme i gang.

Over eidet er utsynet fantastisk. Morgensola danser over toppene og lager rosa tyllskjørt på kritthvite fjellsider. Synet varmer slitne øyne. Dagens første biletappe er i gang og det er god tid til å tenke. Tenke på at det hadde vært godt med litt mer søvn. Skulle heller vært hjemme kanskje…

Men så dukker en tidligere kollega opp i tankene. Hun har opplevd mer enn de fleste. Hun har mistet det aller kjæreste en mor har, sykdom og tap har tatt større jafs av livet hennes enn av mange andres. Likevel er hun den som stråler. Som alltid er opptatt av at de andre skal ha det bra. Hvordan er nettene hennes? Hvor mye har frykten og uroen tatt fra henne? Det vet jeg ikke for det er ikke det hun snakker om. Nei, det hun snakker om er vinnerskalle. Å sette på seg vinnerskallen og holde fokus. Jeg sitter der i bilen og kjenner pågangsmotet komme sigende. For et forbilde hun er! Og når hun kan, da kan jammen jeg også! Herfra og ut skal det handle om å gjøre det beste ut av dagen. Jeg skal gjøre mitt beste. Det er kanskje ikke det samme i dag som forrige mandag, eller neste mandag. Men når jeg legger meg i kveld skal jeg vite at jeg har gjort mitt beste i dag og være stolt av det.

Og du, tjuvradden mr. angst, du må bare forsyne deg av natta, jeg kan ikke stoppe deg fra det. Men dagen – den får du aldri, for den hører vinnerskallen til!