Det er mørkest før morgengry

Det finnes en del ting i livet mitt som tar energi. Relasjoner som ikke er på det nivået jeg ønsker at de skal være, utfordringer som jeg ikke føler at jeg helt kommer videre på. Disse elementene krever mye tankevirksomhet og grubling. Jeg kjenner at det ligger der, selv om jeg ikke er så bevisst på det i hverdagen.

Selv om det til daglig livet går sin gang så gnager litt, tar litt av søvnen, litt av energien, litt av det positive fokuset.

Januar er vanligvis en av de tyngste månedene for meg. Min personlighet er slik at jeg gjerne tar litt for lett på utfordringene. Det er ikke i seg selv en dårlig egenskap, men gang på gang fører det til at jeg får meg en trøkk. For ulempen i å overse eller ta for lett på utfordringene er at jeg verken mobiliserer eller lager strategier for å møte de. Og da får jeg det litt i fleisen når jeg står der. Det skjer med januar, gang på gang. Med en gang sola snur så tenker jeg; Yes! Der kom solsnu, når blir det bare lysere, lettere, varmere og lekrere for hver dag. Jula pakker inn de korte dagene med mat, levende lys, utetid midt på dagen og masse kos. Men så lander jeg i januar. For dagene har bare blitt noen minutter lysere, det er vanligvis den kaldeste måneden, og det er heller ikke den mest innholdsrike på opplevelsesfronten.

Det skjedde i år også.

Første halvdel av januar har jeg fartet veldig mye rundt og kjørt mye bil. Det er god tid for tenking. Og her en dag slo det meg at jeg må huske å leve som jeg selv forkynner. Plutselig traff sola fjelltoppene rundt meg og gav det mest fantastiske lyset. Det spesielle lyset som du finner bare der det enten er veldig varmt eller veldig kaldt. Nå har kulden gått over. I stedet har vi fått store mengder med snø. Alt ganske konsentrert på ei lita uke, men i dag viser himmelen fram blåfargen igjen og det snødekte landskapet åpenbarer seg som det vakreste winter – wonderland-postkortet du kan tenke deg. Jeg kjenner et glimt av livsglede boble i meg. Uten nedturer, ingen oppturer heller. Og det er sannelig mørkest før morgengry!

Overlater resten av plassen til Anne Grete Preuss sin aller fineste vintertekst:

     Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss

Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Hele himmelen
Når hele himmelen faller
Når hele himmelen faller ned

Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

Bildene er tatt av meg og er fra ulike vinterturer de siste årene