Attitude og kokoskarri

For noen år siden bestemte jeg meg for å like vinteren. Det var en målsetting basert på erkjennelse. En erkjennelse om at jeg kommer til å fortsette å bo i dette landet i lang tid, i alle fall i oversiktlig fremtid. Og en erkjennelse om at det været vi har her, i Midt-Norge om vinteren ikke kommer til å bli noe særlig annerledes. Og om det blir annerledes, blir det i alle fall ikke bedre. Jeg håper inderlig på godt resultat av klimamøtet i Paris, men stabilt julekort – vær vinteren  gjennom er mer enn hva en optimist som meg kan håpe på også.

Etter å ha bannet og frest over vinteren i hele mitt voksne liv gikk det sakte opp for meg at det eneste jeg kan endre på i  vesentlig grad er min egen innstilling.  Det er jeg som må innrette meg etter vinteren og været. Det hjalp faktisk! For i forlengelse av beslutningen om å like vinter begynte jeg å tenke gjennom hvordan jeg skulle få det til. For det første var det logistikken. Står bilen ute natta gjennom betyr det at det må legges til noen minutter ekstra for klargjøring før en kommer seg avgårde. Det samme gjelder for føret. En strekning som vanligvis tar 15 minutter å kjøre vil kanskje ta litt mer på uggent vinterføre, særlig på smale, svingete og dårlig vedlikeholdte veier på Nordvestlandet.

Så altså, første punkt på veien mot målet “Å like vinteren” var realistisk tidsberegning. Og tro meg, jeg har sjekket det, men det tar like lang tid å skrape bil med sverging som uten.

Punkt 2; Jeg kan ikke fordra å fryse. Det blir verre og verre for hvert år. Somrene er ofte litt kalde her nord, men vintrene er uansett kaldere. Så, for å like vinteren trenger jeg varme klær. Ull på ull, jakke på jakke, skjerf og luer. Etter at målsettingen ble klar har vintergarderoben min fått en oppsving. Og jeg bruker den. I dag for eksempel, ute handler det om snø, sludd, vind og sørpe. Da er det dongeri, strikkagenser, Dr. Martins og allværs som gjelder. Det nytter bare ikke med Milano – stil med korte skjørt og nylonstrømper da.

Tredje tiltak mot målet å like vinter var å etablere “kjekt – å-gjøre-om-vinteren-listen”. Jeg er et slikt menneske som bare må ut når det er sol. På fine sommerdager synes jeg det er fysisk vondt å være innendørs. Gjennom sommerhalvåret ser jeg ikke Tv, går ikke på kino, slumrer ikke på sofaen og så videre.

Men når sure vinterstormer herjer, da er det tid for innekos.

Etter hvert har lista mi over vinterkoselige ting å gjøre blitt ganske lang. Selvsagt er det skiturer med blåswix og glittersnø der. Det er skareføre og stjernehimmel. Det er baksing i snøen og snølykter. Men det er også alle de tingene som jeg aldri har ro til i den lyse årstiden. Det er strikkekvelder og tv-sporten, kafebesøk, levende lys og ullpledd. Å lese på senga før jeg står opp og spiser en langsom frokost. Å gå i Pirbadet etter en våt tur i Bymarka eller å oppsøke fjæra når vinden nesten tar pusten fra deg.  Kino en lørdag formiddag og varme gryteretter med rødvin til. Og enda er det mer!

Nå har det gått noen år siden vinterforsettet mitt ble til. Det hender seg jeg glemmer det, men ikke særlig lenge. Og da kan jeg se på lista mi. Den er skrevet ned i den lille boka jeg har i veska, sammen med de andre listene og visdomsordene jeg trenger for å holde kursen innimellom.

I går var det en slik skikkelig sur vinterdag. November hadde lagt til vrangsida og været varierte bare i grader av vått. Men hjemme var det varmt og godt. Jeg tente lys og serverte meg selv en solgul og brennheit kokoskarri og kjente at dagen var slett ikke så verst. Mandag og novembervær til tross.

Trenger du også en porsjon varmende kokoskarri får du oppskriften her. ( funnet et eller annet sted i nettverden)

• 4 fedd hvitløk,
• 1/2 rødløk
• 1 paprika
• 1/2 squash
• 1 bx kokosmelk
• scampi og eventuelt annen sjømat

• 1 stor ss karri
• 1 ts spisskummen
• 1 ts koriander
• 1 ts gurkemeie
• 1 cm fersk ingefær
• 1 chili