Å velge livssyn

Nå om dagen leser jeg ei bok om vertskap. Allerede under forordet oppdaget jeg at den i stor grad handler om relasjonskompetanse, et fagområde jeg har studert med stor nytte og glede opp gjennom årene. Forfatteren trekker vertskapsrollen langt og utvider begrepet til å omfatte alle møter mellom mennesker.

Innledningsvis forteller han om en reise i Umeå og møtet med en bussjåfør som gjennom sin væremåte påvirker hverdagen til alle  han støter på. Han verver passasjerer, rabatterer billetter, kjører omveier for å få folk trygt hjem, rydder vogner på flyplassen og i hele tatt alt som kan tenkes gjort som det “lille ekstra”. Senere intervjuer forfatteren denne bussjåføren og spør han hvorfor han gjør det som han gjør og hvorfor han er som han er. Han forventer seg et svar om kulturen eller oppveksten, men svaret han får er egentlig helt i andre enden av skalaen. For svaret er slett ikke at bussjåføren er et produkt av sin oppvekst, erfaring eller miljø, men at han er sånn fordi han har valgt det. Bussjåføren, den gode mannen svarer: “Ingen mennesker kan ødelegge dagen min uten at jeg gir dem lov til det, og det er bare jeg selv som kan velge min egen dag. Slik jeg tenker, slik blir dagen min”

Tenk det! Mannen har nettopp gitt fra seg den beste resepten på det gode liv!

Fredag tok jeg en fridag og forsvant inn i fjellheimen. Jeg elsker september, jeg elsker fjellet, og det å ta fri  en helt vanlig hverdag for å gå på tur strekker følelsen av lykke og frihet litt lenger, noe også mange av mine FB – venner uttrykte gjennom å kvittere på statusen min med hvor heldig jeg var.

Og ja, jeg svarte;  verdens heldigste og verdens lykkeligste. Sikkert til irritasjon for noen også tenker jeg. For noen kan synes at sånn overstadig lykke kan være litt slitsom. Så ble jeg gående der, alene i fjellheimen og tenke på nettopp lykke. Hverdagslykke. Hvor kommer den fra? Jeg tenkte på bussjåføren som har valgt å være slik. Og jeg tror han har helt rett. Så lenge de grunnleggende behovene er dekt er lykken et livssyn, ikke resultat av tilleggsproduktene. Noen dager er det utrolig lett å velge dette livssynet. Andre dager er det tyngre, også for meg. Da kreves det tanketrening for å finne hverdagslykken. Men det er uansett det jeg tenker og min innstilling som skaper dagen.

Det er sikkert mulig å finne noe å irritere seg over en fin september  – dag på fjellet også. For eksempel var det mange store mygg der, om morgenen var det bare 5 grader, ensomheten kunne gitt god anledning til å dvele ved irriterende møter eller kommentarer som har passert i løpet av uka. Men jeg valgte ikke det. Jeg valgte å kjenne gleden av å gå meg varm, tilfredstillelsen av å ha en kropp som kan bære meg gjennom fjellheimen i timesvis. Jeg fokuserte på mestringsfølelsen i å kunne lese kart, og at ingenting ville smakt bedre enn turistforeningens brune lapskaus og Coronaen til kvelds når dagen var over.

Det var mitt valg, mitt livssyn som gjaldt. Det gjelder i dag også, selv om det er mandag!

I dag er det forresten den store valgdagen, dagen for valg i lokaldemokratiet. Men for meg er det valg i morgen også, og hver dag som kommer. For jeg skal velge å skape dagen min hver dag, og om det butter i mot og jeg glemmer at det er mitt valg. Ja det kan skje, men da håper jeg du er min gode venn og nevner bussjåføren for meg, bare sånn at jeg får valgt det riktige livssynet igjen.

Alle bildene er tatt i Vindøldalen, Trollheimen 11.09.15