Mitt nye liv

Nå er det nesten tre uker siden jeg startet mitt nye liv. Gjennom de tre månedene som gikk fra jeg sa opp min faste jobb til fordel for en treårs prosjektstilling med mye mindre lønn har vært en mental reise i kupertlandskap. Mitt valg har gjort at menneskene rundt meg har gitt tilbakemeldinger i bred skala. Noen synes et slikt valg er totalt uforståelig mens det i andre skalaen er folk som har blitt så inspirert at der har ligget våken og grublet over muligheten for å følge sine egne drømmer før det er for sent. Selv om jeg er en over gjennomsnittet selvstendig individualist har naturlig nok spekteret av reaksjoner påvirket meg også. På dårlige dager har tvilen gnagd, på gode dager hareventyrlysten og frihetsfølelsen gitt de herligste energi-kick. Nå skal jeg jo ikke akkurat på måneferd, men å bytte bosted og arbeidsform, bransje og omgivelser er egentlig ikke helt vanlig for norske mennesker på min alder – har jeg skjønt.

For meg har den indre reisen pågått i veldig lang tid. Jeg tenker ofte at mine daglige omgivelser er bare en bitte liten prikk i verden og de valgene og hverdagsaktivitetene jeg gjør  bare er en liten promille av hva jeg kunne brukt mine ressurser, egenskaper og interesser til. Jeg forsøker å tenke på livet som ulike faser og at jeg kan bruke disse til å peile ut kursen på ny og sørge for at jeg ikke stivner i A4 – forma. For det er egentlig min største skrekk. At jeg blir så tilfreds og mett at jeg slutter å søke. At jeg mister nysgjerrigheten og lysten på nye opplevelser. At tankemønstrene blir låst og rammene krympes inn. At jeg slutter å se muligheter og glemmer at endringer kan gi verdens største kick.

Sommeren i fjor skjønte jeg at livet nærmet seg en ny fase. Dattera mi har vokst opp til å bli et selvstendig, reflekterende og velfungerende menneske som er i ferd med å peke ut sin egen vei her i livet. Hun har ikke lenger bruk for en mamma rundt seg i hverdagen og vissheten om at vi har hverandre når det trengs gir oss mot til å glede oss over den nye fasen. Jeg brukte sommeren til å tenke nøye gjennom hva den nye fasen kunne brukes til. Veldig ofte har jeg stilt meg spørsmålet om hvilken annen jobb kunne jeg tenkt meg å ha, men jeg har aldri funnet svaret som føltes som at jeg var kommet til  kjernen. Dermed valgte jeg en annen innfallsvinkel og begynte å tenke over i hvilke situasjoner jeg virkelig blir revet med og føler at jeg er på topp. Jeg endte opp med opplevelser og aktiviteter som inneholder et eller flere av disse temaene: musikk, natur, dyr, mat, reise, fysisk aktivitet og bistandsarbeid. Dette skulle bli rettesnor og sjekkliste for mine veivalg. Hvis ikke endringene ville gi mer av noe av dette var det ikke veien å gå. Å inngå den kontrakten med meg selv føltes som en viktig og riktig milepæl. Endelig har jeg kommet et skritt videre. Jeg gav meg selv en tidsfrist på innen to år. Innen to år skulle jeg ha gjort noe som beveget meg i riktig retning.

Tilfeldighetene, eller skjebnen, gjorde at stillingen som Opplevelsesskredder ble delt på FB -veggen min noen måneder etterpå. Å flytte tilbake til Nordmøre har aldri vært i tankene mine, men innholdet i jobben var så innafor den personlige kontrakten min at jeg skjønte at dette var testen på om jeg mente alvor for meg selv. Nå sitter jeg altså her på tredje uka, og har omsider samlet meg nok til å starte på bloggskrivinga.

Meningen med bloggen er både å fortelle om nordmørske attraksjoner og aktiviteter, men også gi innblikk i mine valg og personlige erfaringer. Om jeg kan bidra til å inspirere andre til å finne sine drømmeveier, enten det bare er en avstikker eller et ordentlig veiskille vil det være en ekstra bonus for meg